Hva er normalt og unormalt? En film (in progress) om mental helse og uhelse Ane-Martha formidler gjennom filmklipp fra barndom til voksenliv sine erfaringer fra en periode på 15 år, der hun ble diagnostisert med flere psykiske lidelser og medisinert for disse. Som pasient i ulike psykiatriske helsetjenester gjennom nesten halve livet, ble hun overbevist om at hun var unormal. Med selvrefleksjon og der hun etter hvert utviklet et kritisk blikk, gjenoppdager hun fortiden i et forsøk på å forstå sin egen historie. Filmen stiller også spørsmål ved hvordan helsevesenet, som har til hensikt å hjelpe, gjennom sin praksis kan begå urett. For filmskaperen førte det til at hun i møtet med helsevesenet mistet seg selv og mange år av sitt liv. Dette har skjedd i de årene da unge jenter skaffer seg utdannelse, jobb og familie: alminnelige, menneskelige ambisjoner. Hun følte seg låst fast i overbevisningen om at hun var unormal, og gjorde at hun ikke kunne leve opp til forventninger om jobb og familie. Filmen stiller blant annet spørsmål om samfunnet definerer «det normale» så snevert at dersom du faller utenfor dette, så er det ikke nødvendigvis symptomer på sykdom, eller mental uhelse.